• Mathias Prag

På liv og død: Mobilteknologi i Helse 1.0

Updated: Nov 24, 2020


Serie: Mobilteknologi i Helse


For å lese del 1 av serien Mobilteknologi i Helse, trykk her.



5G teknologi for femte generasjons mobiltjenester er et hett tema om dagen – ikke bare i IT-bransjen, men også for allmuen. Mens Nordmenn som gruppe prøver å utnytte mulighetene som ny teknologi gir, strever Helse-Norge derimot med å levere tjenester basert på ny teknologi. Frem til nå har Helse-Norge levert tjenester med proprietær og utdatert teknologi. La meg utdype:



En sann historie fra virkeligheten


Jeg hørte nylig en lege fortelle om kommunikasjonskjeden i dagens sykehus, og det jeg hørte sjokkerte. Det hun fortalte var som tatt ut av en episode av «The ER» fra 1994 – hallo, vi er øyeblikkelig i år 2020! Hun fortalte at kommunikasjon foregår slik:


  1. Kontakt med lege forsøkes oppnås via personsøker, som vil pipe.

  2. Legen med den pipende personsøkeren må finne en fasttelefon, slå inn nummeret som vises på personsøker, la det ringe tre ganger, så legge på.

  3. Legen må deretter vente til noen ringer tilbake på fasttelefonen. Legen vet ikke om det gjelder en kritisk situasjon, ei heller om det er noen andre på saken. En vesentlig del av arbeidstiden går bort i  akkurat denne typen  venting.

  4. Først når noen har ringt legen tilbake på fasttelefon, vet legen hva situasjonen er og hva hun skal foreta seg. Det har tatt minimum 4 ledd før kommunikasjonen har nådd frem.


(Til de som ikke er gamle nok til å huske hva en personsøker er: en personsøker er «et mobilt apparat som kan motta enkle meldinger i form av  radiosignaler  sendt fra en basisenhet» ​(Wikipedia, 2018)​.


Og ja, det er dessverre slik at norske sykehus, til og med i dag, bruker utdaterte teknologier som personsøkere, faks (over ISDN) og budbil/taxi. For å sette det inn i et tidsperspektiv, faset Telenor ut bruk av personsøkere allerede i 2003 ​(Wikipedia, 2018)​, og nå fases også ISDN ut​ (Aftenposten, 2018)​.




«Amputer, ikke vent til jeg kommer»


De tre mest kritiske tjenestene som leveres i sykehus i dag er meldinger, tale og alarmer. I kritiske situasjoner  er  det  ikke rom for misforståelser, og da trenger man sikker kommunikasjon. 


«I et sykehus for eksempel, må avsender være sikker på at melding er sendt og at mottaker har mottatt. Det er på liv og død, fordi det faktisk ofte er et spørsmål om liv og død»

I et sykehus for eksempel, må avsender være sikker på at melding er sendt og at mottaker har mottatt. Det er på liv og død, fordi det faktisk ofte er et spørsmål om liv og død. Det samme gjelder for alarmer. Det kan være livsviktig at alarmen har kommet frem til mottaker. Kvalitet på tale  må være tilstrekkelig god, slik at  partene får med seg  alt  som blir sagt. Til illustrasjon trekker jeg frem det  klassiske  eksempelet som mange har lært på skolen: “skyt ham  ikke, vent til jeg kommer”. Komma satt på feil sted blir: “skyt ham, ikke vent til jeg kommer.” Eller, oversatt til helse: «Amputer, ikke vent til jeg kommer».


«Man trenger da ikke 5G for å levere meldinger, tale og alarmer,» tenker kanskje du, og det er helt riktig! Disse tjenestene kan leveres med dagens teknologi: 3G og 4G. Men, som illustrert gjennom legens prosess nevnt innledningsvis, er dette en lite effektiv løsning og dårlig utnyttelse av kapasitet og arbeidstid – og det er nettopp kapasitet og arbeidstid som er mangelvare.



Alternativet: Rike formater til liten kostnad


Nå har du sikkert skapt deg et inntrykk av hva som ikke fungerer, og vi er enige om at kritiske tjenester kan leveres også på dagens teknologi. Så, hva er alternativet til prosessene benyttet av sykehus i dag, som i tillegg kan leveres med dagens teknologi? Jo, det mest nærliggende er smarttelefoner. «Alle» vet at det er fullt mulig å levere meldinger på en smarttelefon i “rike” formater, altså med mer informasjon enn kun tekst (se bilde).


 

I denne sammenhengen vil ”mer informasjon” si: prioritet på meldingen, hva det gjelder, i hvilket rom OG ikke å forglemme, ”rike” formater vil gi betydelig bedre egenskaper for klinikeren, som kan motta meldingen der han/hun/hen er, ta oppdraget (eller avvise) og vite om andre har tatt oppdraget eller ikke (hvis det er en gruppemelding). Presentasjon av denne informasjonen på en smarttelefon hadde helt klart effektivisert arbeidsdagen til legen jeg introduserte innledningsvis!




All informasjon nevnt ovenfor kan relativt enkelt leveres med dagens teknologi. Og det er viktig å fremheve at dette – og dette alene – hadde vesentlig effektivisert hverdagen til både legen jeg skrev om innledningsvis, legens pasienter og sykehusets kapasitet. Vær vennlig å multiplisere det med antall leger, antall pasienter, antall sykehus i Norge – resultatet beveger nålen i riktig retning – et Kinder-egg! Sammenlignet med andre mer komplekse løsninger som kan leveres på  dagens teknologi, er meldinger og alarmer på smarttelefon relativt enkelt å implementere, har en relativt liten kostnad og har stor effekt og avkastning = en fristende business case.


Men som alltid er ikke alt bare gull og grønne skoger – hvorfor vente på 5G?



Sykehusene må fungere selv når alt annet er nede


Selv om det er mulig å levere kritiske tjenester med dagens teknologi, så er det én stor utfordring: Sykehusene må fungere selv når teknologien ikke virker, være autonome som det heter. Det er de ikke i dag. Selv om det er praktisk mulig, så ville det være lite hensiktsmessig å investere mer i dagens teknologi for å løse autonomitetskravet av tre årsaker: 

  1. Dagens løsninger på distribuerte antenne system (DAS) lar seg ikke oppgradere til 5G, og da vil investeringen være bortkastet om kort tid. 

  2. Offentlige anskaffelser er en omfattende og tidkrevende prosess, som tar tid. Man ville ikke rukket å gjennomføre prosessen før 5G er her --> Bortkastet

  3. Et siste argument, er at den moderne teknologien som brukes til mobil innendørs dekning er vesentlig billigere enn den gamle (Small Cell Forum, 2017).



Hva er det som skal til? Grunnmuren


Så hva er det som skal til? For å si det enkelt, det må bygges innendørs mobil dekning av flere grunner. Én av de viktigste årsakene er som nevnt å dekke autonomitetskravet, og en annen viktig faktor er kapasitetsbehov: sykehuset må være selvforsynt på sitt eget kapasitetsbehov.


«For ikke å glemme sikkerhet, selvfølgelig - Helsevirksomheten må ha kontroll på brukere, hvem som skal ha tilgang til hva, fra hvor og når – identitet, autentisering og autorisering»

For ikke å glemme sikkerhet, selvfølgelig – Helsevirksomheten må ha kontroll på brukere, hvem som skal ha tilgang til hva, fra hvor og når – identitet, autentisering og autorisering. Virksomheten skal ha kontroll på hvilke applikasjoner som blir brukt i jobben, og de skal kunne installeres, avinstalleres, oppdateres osv. på blant annet smarttelefonen til brukerne.


Organisasjonen må også ha kontroll på smarttelefonenes innhold (data). For eksempel, skulle en ansatt miste en «sykehustelefon», må den kunne slettes over nett, med et dertil egnet verktøy. Verktøy med denne typen funksjonalitet er allerede tilgjengelige i markedet fra diverse leverandører – Citrix: Enterprise Mobility Management (EMM), Apple og IBMs Mobile Device Management (MDM) eller Microsofts Intune (Wikipedia, 2019).


I tillegg må det være tilgang til sykehusets øvrige infrastruktur via smarttelefonene for å kunne søke, lese og skrive inn i sykehusets fagapplikasjoner. Dette har Norsk Helsenett laget løsninger for, men er i liten grad tatt i bruk av spesialisthelsetjenesten.


Til slutt: forvaltning, drift og support på løsningen(e) og sluttbrukeropplæring.


Mobilteknologi i tre faser

IKT, som snart også vil inkludere 5G, vil være en viktig bærebjelke for å levere helsetjenester på en bedre, sikrere og mer stabil måte enn det gjøres i dag. Det er også udiskutabelt at IKT allerede har tatt steget opp som en kritisk tjenesteleverandør til dagens Helse-Norge. Men hvor går veien videre?


For å belyse hvordan mobilteknologi kan brukes av Helse-Norge, har jeg laget en faseinndeling i tre deler. Alt jeg har diskutert i denne bloggen tilhører Fase 1. Fase 2 og 3  vil komme i de to neste bloggene . Faseinndelingen utfolder seg slik:


  • Fase 1: Mobilteknologi i helse 1.0: Tjenester som leveres på dagens teknologi (denne bloggen)

  • Fase 2: Mobilteknologi i helse 2.0: Muligheter med 5G 

  • Fase 3: Mobilteknologi i helse 3.0: Fremtidsvisjon


Vi ser at enkle forbedringer som er mulige  på dagens teknologi kan ha stor effekt og gi god avkastning. Hvis situasjonen i dagens Helse-Norge kan forbedres drastisk med teknologi som er tilgjengelig allerede i dag – bare tenk på mulighetene fremtiden bringer!

 

Obama hadde noen gode “slogans” og jeg tar meg friheten til å låne et av hans: «It’s about time. It’s about change». I den neste bloggen vil jeg diskutere hvordan mobilteknologi og 5G kan brukes til innovasjon i Helse-Norge.



Referanser


Aftenposten. (2018, Juni 12). Hentet fra https://www.aftenposten.no/norge/i/e14bvg/telenor-starter-med-utfasing-av-fasttelefon

Glambek, I. (2019, Desember 9). Dagens Medisin. Hentet fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/12/09/det-er-ikt-som-virkelig-truer-pasientsikkerheten/?utm_campaign=unspecified&utm_content=unspecified&utm_medium=email&utm_source=apsis-anp-3

Small Cell Forum. (2017, Desember 01). Hentet fra https://scf.io/en/documents/206_-_Business_case_for_small_cells_in_healthcare.php

Wikipedia. (2018, Desember 6). Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Persons%C3%B8ker

Wikipedia. (2019, Desember 19). Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Mobile_device_management